Slumdog Millionaire er en film fra 2008. Den handler om en gutt fra slummen i Mumbai som for sjansen til å være med i den indiske versjonen av "Who want's to be a Millionaire?". Utrolig nok så blir han den første deltakeren noensinne som klarer å nå lenger en 16 tusen rupi, og til slutt vinne hovedpremien på 20 millioner. Kvelden etter første runde i programmet blir han arrestert, mistenkt for juks. Programmets eiere nekter å tro at deres vanskelige rekke med spørsmål blir besvart lekende lett av en uutdannnet tenåring fra slummen. Filmen forteller oss mye om både vennskap, kjærlighet, lykke, livet og ikke minst fordommer, det indiske samfunnet og at alt faktisk er mulig.
Siden jeg er i veldig UWC-modus, tenkte jeg øyeblikkelig på hvor heldige vi er. Vi får muligheten til å gå på en av disse fantastiske skolene, uavhengig av bakgrunnen vår. Ungdom fra flyktningleire i Sudan, ungdom som har denne éne muligheten til å lykkes i livet, til å få et stipend til et universitet for videre utdanning, kan bli tilbudt plass på UWC. Som en motpol fikk jeg høre at det i fjor gikk ut en asiatisk prins fra Pearson. Dette er også andre året Miss Teen Bahamas skal være elev på skolen. Alle mulige ungdom får en sjanse på UWC, så lenge de er villige til å jobbe for å bevise at de har fortjent det. Vi blir alle "Slumdog Millionaires", fordi det vi alle har til felles er at vi var veldig fattige før vi begynte, i forhold til hvor rike vi vil være når vi mottar IB-diplomet.
Vi mottar kanskje bare et diplom, kun et vitnemål . Men jeg tror IB- diplomet vil bli så mye mer enn det. Jeg tror opplevelsene og erfaringene vi kommer til å lære på UWC vil være med å forme oss som sterke og individuelle mennesker, slik at vi også har muligheten til forstå andre mennesker bedre. Vi kommer til å bo tett på representanter for andre nasjoner, nasjoner vi senere kommer til å måtte forholde oss til ved en eller annen anledning. Selv om disse først og fremst er representanter for sitt eget individ, vil de nok i større eller mindre grad hjelpe oss å forstå denne nasjonen bedre. UWC'ere ender opp med et bredt spekter av insikt i kulturer, religioner og levesett. Slik var det med Jamal (gutten i filmen) og, han hadde opplevd så mye, det han visste hørte med til en erfaring, derfor ble han så rik på kunnskap. Vi på UWC vil ikke bare kunne lese i historiebøkene om folkmord i Rwanda, vi vil kanskje møte en gutt som mistet sin far og onkel i borgerkrigen. Vi får høre direkte fra han hvordan dette har preget livet hans. Vi vil kunne komme med en personlig mening om hijab når vi leser om dette i avisa. Fordi hver morgen har vi måttet krangle om speilet med romkameraten fordi hun måtte se i det får å feste hijaben, og vi får å treffe riktig med mascaren. Vi får en personlig erfaring som sier oss noe om hvor viktig det er for henne. Verden ville ikke lenger bli bilder på nyhetene eller tekst i en bok, det vil bli opplevelser og innsikt.
